De har levd av å levere høyteknologisk utstyr til oljebransjen, men med næringens satsing på havvind ser jærbedriften nye markeder åpne seg. (Les artikkelen fra tidsskriftet Dialog.

Omstilling i praksis_IKM Technology

– Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt. Men vi kan ta det i bruk på nye måter, sier Jostein H. Reinsnos, teknisk sjef i IKM Technology på Bryne i Rogaland. Foto: Jonas Haarr Friestad

Selskapet leverte nylig motorer til en grøftegraver (subsea trencher) til en nederlandsk kunde. Havbunnsfarkosten er nå i full sving med å grave grøfter og dekke til kabler som frakter strøm fra havvindsanlegg til land ett eller annet sted i Europa.

IKM_Øystein Sjern_Jostein Reinsnos

- Grøftegraveren ble i sin tid utviklet til bruk på norsk sokkel, men etter litt ombygging og testing har den nå kommet inn på et helt nytt marked, sier Reinsnos – og forklarer hvorfor bedriften hans eksisterer:

– Jo lenger ned på havdypet petroleumsindustrien har beveget seg, jo større har behovet blitt for at vi ikke skal utsette mennesker for belastningen med å jobbe på dypt vann. Dette har vært en driver i utviklingen av avansert havbunnsteknologi. 

- Den andre driveren, som blir stadig sterkere, er ønsket om å redusere miljøbelastningen og energibruken.
Oljenæringen har hele tiden hatt behov for å forbedre utstyr, prosedyrer og metoder. Derfor har den også utviklet mye teknologi. Denne teknologien kan, ifølge Reinsnos, tas i bruk på mange andre områder.

Mindre energi, mindre utslipp
Hovedinntekten til IKM Technology kommer fra elektrisk havbunnsutstyr, som selskapet tidlig spesialiserte seg på.

– Elektrisk utstyr krever mindre energi og medfører betydelig lavere utslipp av CO2. Det gir også mindre fare for miljøskader enn utstyr som drives av hydraulikkolje, som er lite kjekt å få ut i sjøen. Det har vært vår greie fra dag én, sier Reinsnos.

Han har jobbet med havbunnsteknologi i snart 35 år, og merker hvordan etterspørselen etter mer miljøvennlig utstyr øker blant kundene.

IKM er den første kommersielle bedriften i verden som har levert en fjernstyrt, elektrisk drevet undervannsfarkost (remotely operated vehicle, ROV) som kan stå permanent på havbunnen, ifølge Reinsnos. Den holder til under Snorre B-plattformen, hvor den gjør vedlikeholds- og reparasjonsarbeid og overvåker tilstanden til koblinger og utstyr på havbunnen.

Hver ROV har fem kameraer på kroppen og ett på gripehånden foran på ROVen.

Bilde: Hver ROV har fem kameraer på kroppen og ett på gripehånden foran på ROVen. Foto: Jonas Haarr Friestad

Fra undervannsfarkosten sendes data som blir vist på de store skjermene i kontrollrommet på Bryne. Her er lysende tall og grafer - og direkteoverførte bilder av svømmende fisk.

– ROVen er vaktmesteren og reparatøren under vann, påpeker Reinsnos.

- På land kan en bedrift hente inn en mekaniker eller en elektriker når noe må fikses. Til havs er det ROVen som gjør alt dette. Den erstatter dykkere, og den gjør jobben i all slags vær.

Et nytt, lignende kontrollrom er under bygging ved siden av, og muligens et tredje.

Leverer verden over
I etasjen under foregår produksjon og vedlikehold av utstyret bedriften lever av.

Mekanikerne Ola Reve (til venstre) og Krystian Jakubiak hos IKM Technology justerer en oppdriftstank som kan erstatte bruk av kran fra fartøy eller plattform.

Bilde: Mekanikerne Ola Reve (til venstre) og Krystian Jakubiak hos IKM Technology justerer en oppdriftstank som kan erstatte bruk av kran fra fartøy eller plattform. Foto: Jonas Haarr Friestad


IKM Technology leverer ikke bare til Norge og Europa. Kundene er selskaper over hele verden. Inne i en grå konteiner ligger en elvegenerator klar til å skipes ut. Den er et lite kraftverk som skal gi strøm til et veiløst urfolksamfunn i Alaska, og er den andre i sitt slag. Den første ble installert i fjor sommer og viste seg å fungere veldig bra, forteller Reinsnos.

Ved siden av konteineren står en stor, gul oppdriftstank som kan løfte halvannet tonn opp fra havbunnen. Den erstatter bruk av kran fra fartøy eller plattform, og er et utviklingsprosjekt basert på en egen oppfinnelse. Tanken kan brukes i alle næringer som utfører arbeid under vann - ikke bare olje og gass og havvind, men også innen fiskeoppdrett.

To mekanikere justerer tanken etter gårsdagens test i det lille bassenget. Seinere skal den testes i et større basseng, før den sendes offshore. Lenger inne i hallen står en elektriker og skrur på et jordingsskap for høyspentkoblinger. Det selges til all slags kunder, ifølge Reinsnos, og er også utviklet her.

Noen meter unna er tre mann i sving med å vikle elektriske motorer. De brukes til å gi kraft til undervannsutstyr som pumper og propeller.

– Dette er håndarbeid, sier Reinsnos. De lages på en helt annen måte enn overflatemotorer, som er opptil seks ganger større og krever mye kjøling.

I hyllene bak viklerne er det stablet flere kilometer med kobberledninger og kabler av annet materiale. Selskapet produserer mellom 50 og 70 motorer hvert år, og gjør også vedlikehold på dem.

Saeid Bekit Yassin hos IKM Technology vikler høyspentmotorer hos IKM Technology på Bryne. Motorene brukes blant annet til drift av undervannsutstyr.

Saeid Bekit Yassin hos IKM Technology vikler høyspentmotorer hos IKM Technology på Bryne. Motorene brukes blant annet til drift av undervannsutstyr. Foto: Jonas Haarr Friestad

Gjenbruk, ikke skroting
Et annet felt som vokser, er utvikling av droner; ubemannede, fjernstyrte farkoster som kan brukes i både luft og vann. IKM har allerede erfaring med bruk av droner på innretninger til havs for å slippe å bruke klatrere til inspeksjonene. Dronene viser seg nå å ha et stort marked innenfor havvind.

– De er eksempler på at utstyr som er utviklet til bruk i offshorebransjen, kan penses rett over i fornybarmarkedet, sier Øystein Stjern, som er divisjonsdirektør og ansvarlig for subsea- og fornybarvirksomheten i IKM-gruppen.

Stjern er opptatt av gjenbruk av teknologi - for å spare både penger og miljø.

– Det er uheldig hvis vi ender opp i et teknologiløp hvor vi hele tiden utvikler og skroter, utvikler og skroter, sier han.

– Kan vi ikke heller se på det utstyret vi allerede har, skru det sammen med ny teknologi og tilpasse det til nye oppgaver? Slik kan bransjen spare store investerings- og driftskostnader.

Foto: Jonas Haarr Friestad
Artikkel: Utgitt av Ptil

For mer informasjon: silje.nyman@IKM.no